Foredragsprogram 2024-2025

Høst-Vinter-Vår

Husk at alle foredrag kan sees som opptak når det passer deg

med prof. Geir Selbæk, mandag den 7. oktober kl. 11.00

Aldring - utfordringer for individ og samfunn

Geir Selbæk er psykiater. Forskningsjef i Nasjonalt senter for aldring og helse, professor i geriatri ved UiO og overlege ved hukommelses-klinikken ved OuS. Ansvarlig for det norske registeret av personer med kognitiv svikt og en av verdens største aldringsstudier i sitt slag – Aldring i Trøndelag – som kombinerer helse- og livsstilsdata gjennom hele livet med hendelser i eldre år. 

med Arnt Stefansen mandag 14. oktober kl. 11.00

Argentina i en skjebnetid

Arnt Stefansen har blant annet vært korrespondent i Berlin (1991–1995), og i Brussel (1998–2002). I perioden 2002-2005 fungerte han som reisende Europa-reporter med kontorer i Berlin og Madrid. Arnt Stefansen har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO) (1987) og har gitt ut flere bøker. 

med Hilde Restad, torsdag den 17. oktober kl. 18.00 (mrk. tiden)

Det amerikanske paradokset og presidentvalget

Hilde Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo Nye Høyskole (ONH). Hun er forfatter av blant annet Det amerikanske paradokset (Cappelen Damm, 2022) og kommenterer ofte amerikansk politikk i media. 

med prof. Jarle Breivik mandag den. 21 oktober. kl. 11.00

Løsningen på kreftgåten - er ikke slik man tror

Jarle Breivik er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet lege og har en doktorgrad på immunterapi fra Det norske radiumhospital. Han har også en doktorgrad i utdanningsvitenskap fra University of Pennsylvania og er spesielt opptatt av hvordan medisinsk forskning og kunnskap formidles i media. 

med Hans-Olav Thyvold, mandag den 28. oktober kl. 11.00

Glory Days - Bruce Springsteen i amerikansk politikk

Hans-Olav Thyvold har hatt en sammenhengende karriere som forfatter og journalist siden 1980-tallet. Han har foruten den internasjonalt berømmede romanen «Snille hunder kommer ikke til Sydpolen,» skrevet en rekke sakprosa bøker bla annet om Thor Heyerdahl og Fridjof Nansen.

med Benedicta Windt-Val , torsdag den 31. oktober kl. 10.00

Personnavnenes historie i Norge, navn og identitet, navn og overtro.

Benedicta Windt-Val (dr.philos.) er navneforsker og oversetter av sakprosa og skjønnlitteratur. Forfatter av boken «Navn», og personnavnets historie i Norge og alt som knytter seg til navn og navnebruk. Doktorgrad i litterær onomastikk, bruk av personnavn som virkemiddel i litteraturen generelt og Undsets forfatterskap spesielt. 

med professor Bodil H. Blix , mandag den 4. november kl. 11.00

Perspektiver på aldring

Bodil H.Blix er professor ved UiT Norges arktiske universitet og professor II ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er fagansvarlig for masterprogrammet i aldring og geriatrisk helsearbeid ved UiT og forskningsgruppeleder for Forskningsgruppen Senter for omsorgsforskning nord. 

med Arnt Stefansen, torsdag den 7. november kl. 10.00

Spania - Da muslimene styrte

Arnt Stefansen er tidligere utenriksmedarbeider i NRK og forfatter av et titalls bøker om internasjonal politikk. I dette foredraget vil Arnt Stefansen blant annet utforske dynamikken mellom muslimer, kristne og jøder i middelalderens Spania. 

med Christian Lomsdalen, mandag den 18. november kl. 11.00

Debatten om finansiering av tros- og livssynssamfunn, forklart.

Christian Lomsdalen er leder i Human-Etisk Forbund, doktorgradsstipendiat ved UiB, og driver flere podkaster. 

Christian Lomsdalen inviterer til en opplysende forelesning om finansieringen av tros- og livssynssamfunn i Norge. Målet er å forklare sammenhengene i dagens ordning, utforske alternative modeller og gi et grunnlag for å forstå den kommende debatten.

 

med Renate Rivedal, mandag den 9. desember kl. 11.00

Jula i Kunsten

Renate Rivedal har ein master i kunsthistorie frå UIB, der hun skreiv om Sophus Tromholt (1851-1896), nordlysforskar og pioner innafor fotografi av den samiske befolkninga i åra 1882-1883. Hun har lang erfaring som formidlar ved ulike kunstinstitusjonar, og har eit brennande engasjement for kunst – og kulturformidling. 

med Odd Isungset, mandag den 16. desember kl. 11.00

Hvem skjøt William Nygaard?

Odd Isungset har vært journalist i TV 2 og NRK. Han har laget en rekke dokumentarfilmer og har vært redaktør i Brennpunkt og Dokument 2. Han har vært leder i PFU, og har gitt ut fem bøker. Han har vunnet Den store journalistprisen, og fått Fritt Ords honnør for sitt arbeid med Nygaard-saken. 

med Marte Spurkland, mandag den 13. januar kl. 11.00

Historien bak sakprosaboken 1178 netter

Marte Spurkland er sakprosaforfatter, journalist, redaktør og programleder. Kjent for blant annet Klassen (2017) og Pappas runer (2019). Nå aktuell med boka 1178 netter.

Om arbeidet med sakprosaboka 1178 netter. Hva Daniellas historie forteller oss om å leve i æreskultur – og om det norske samfunnet.

Dette er et sammendrag fra omtalen fra forlaget: 

En vielse finner sted i Oslo i 2006. Bruden er 13 år, brudgommen en eldre fetter. Tenåringsjenta lever som gift hver helg, og når hun begynner på videregående, må hun flytte inn med ektemannen. Etter tre år i tvangsekteskapet flykter hun og varsler norske myndigheter. Store deler av familien arresteres og dømmes til fengsel i det som blir omtalt som Norges mest alvorlige tvangsgiftesak. Jenta får skjult identitet og navnet Daniella. Hvordan kunne dette skje i Norge? «1178 netter» er Daniellas historie, fortalt til Marte Spurkland.

med arnt stefansen, mandag den 20. januar kl. 14.00 (merk tiden)

Nordmenn i Sør Amerika

Arnt Stefansen er tidligere utenriksmedarbeider i NRK og forfatter av flere bøker om internasjonal politikk. Hans arbeid i NRK har gitt ham mulighet til å bidra til et variert spekter av programmer, noe som har befestet hans rolle som en viktig offentlig stemme. I dette foredraget, sendt direkte fra Rio de Janeiro, forteller han historien om den første nordmannen i Brasil, en kirkemaler på 1600-tallet til dagens olje- og Bacalao-epoke.

med torolf kroglund, mandag den 27. januar kl. 11.00

Historien om Eplet

 Torolf E. Kroglund er utdannet litteraturviter. Tidligere journalist, festivalsjef i Ibsen- og Hamsun dagene i Grimstad og kultursjef i Risør. Har skrevet flere dokumentar og sakprosabøker, blant annet historien om eplet som utkommer høsten 2024.

Eplet stammer fra Almaty i Kasakhstan og har fulgt mennesket vestover. Bli med på Torolf Kroglunds spennende reise i eplets historie, en frukt som i dag er verdens mest populære. Eplet har spilt en sentral rolle i myter, religion, kultur og vitenskap, og det er et symbol for kunnskap, også i dagens teknologi med et avbitt eple som logo. Hva er det med eplet som gjør det så viktig for oss og vår kultur?

med Evy Johanne Håland, mandag den 10. februar kl. 11.00

Tinos festen - religion, politikk og kultur

Evy Johanne Håland er forsker, Dr.art. i historie, statsstipendiat. Hennes forskning er tverrfaglig og tverrperiodisk. Den dekker antikk og moderne kulturhistorie og religion fra middelhavsområdet generelt og Hellas spesielt, men er også orientert mot idéhistorie. Siden 2009 har hun forelest ved flere europeiske universiteter.

Den religiøse festen viet jomfru Marias Innsovning på Tinos feires 15. august, hvor grekerne kombinerer religion og nasjonalisme. Festen er også en helbredelsesfeiring for pilgrimer fra Hellas og den ortodokse verden. Den har paralleller til Panathenaia-festen i antikkens Athen, viet Athene, som feiret bystatens fødsel. Forskningen bruker moderne gresk kultur som sammenligning med antikken, og viser kulturtradisjoner som finnes over hele Øst-Europa, Balkan og middelhavet, både kristne og muslimske. Forelesningen illustreres med bilder fra feltarbeid på Tinos (1990-2019) og antikke vaser og relieffer.

med Prof. Dag Jørund Lønning, mandag den 24. februar kl. 11.00

Den naturnære hagen

Dag Jørund Lønning er rektor ved Høgskulen for grøn utvikling på Bryne. Lang fartstid som forskar på forholdet mellom menneske og natur, og har skrive ei rekke artiklar og bøker. Fleire har blitt bestseljarar.

Foredraget kjem inn på sentrale poeng i Jordboka for hagen. Korleis gjera naturen til samarbeidspartner? Kvifor kjem «ugras» og «skadegjerarar» og korleis unngå dei? Korleis fanga karbon og auka naturmangfaldet i hagen?

 

med Linn stalsberg, mandag den 10. mars kl. 11.00

Krig er forakt for liv

Linn Stalsberg er utdannet sosiolog og er en norsk journalist, forfatter og samfunnsdebattant med bakgrunn fra blant annet Dagbladet, hvor hun i flere år jobbet som kommentator og skribent. Hun har markert seg som en tydelig stemme i den norske offentligheten, særlig innen temaer som feminisme, likestilling, arbeidsliv, sosial ulikhet og livskvalitet.

Krig er forakt for liv, og å vinne en krig innebærer å ødelegge mennesker og infrastruktur. For å få slutt på krig må vi snakke om krigens realiteter. Militarisering skjer midt i en naturkrise, og våpenindustrien er svært ødeleggende. Fredsbevegelsen må i dag også samarbeide med miljøbevegelsen. Fred er å skape.

med Liv bjørnhaug johansen, mandag den 24. mars kl. 11.00

Diagnose: kvinne. Hvordan kvinnehesle havnet i medisinens blindsone.

Liv Bjørnhaug Johansen er sykepleier og kulturhistoriker og har tidligere jobbet som redaktør og politisk rådgiver på Stortinget og er nå seniorrådgiver på kvinnehelse hos Sanitetskvinnene. 

Hun debuterte som sakprosaforfatter i 2021 med Den lange vakta – en bok som tar leseren med på innsiden av helsetjenesten under pandemien.

 I 2023 kom hun med «Diagnose: kvinne» der hun gjennom kvinners egen fortellinger, forskning og historie tegner opp et bilde av hvordan kjønns skjevhetene i helsevesenet rammer kvinner på ulike måter.  

med Vibeke Riiser-larsen, mandag den 7. april kl. 11.00

Årstidene: Dyret som spiser sin egen hjerne og andre historier

Vibeke Riiser-Larsen er sakprosaforfatter og har vært delaktig i flere utgivelser blant annet årstidene som er utgangspunktet for dette foredraget.

Et foredrag om om de evolusjonære tilpasningene i naturen, gjennom de forskjellige
årstidene.

Hvorfor flyr trekkfuglene egentlig sørover om høsten? Hvorfor synger nattergalen så vakkert når den kommer tilbake et halvt år senere? Hvorfor blomstrer blåveisen så tidlig, og hvorfor er humlene så store om våren? Hvordan får pinnsvinet paret seg? Hvem har egentlig den lengste penisen? For ikke å snakke om: Hvorfor finnes det et dyr som spiser sin egen hjerne?

med Arnt stefansen mandag den 14. april kl. 14.00 (mrk tiden)

Hva er typisk italiensk?

Arnt Stefansen har blant annet vært korrespondent i Berlin (1991–1995), og i Brussel (1998–2002). I perioden 2002-2005 fungerte han som reisende Europa-reporter med kontorer i Berlin og Madrid. Arnt Stefansen har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO) (1987) og har gitt ut et titalls bøker innen samfunn og politikk.

Italia er et land som har satt dype spor i vår kultur, historie og hverdag. Fra romerske ruiner til renessansens mesterverk, og fra verdensberømt kunst til ikonisk mat som pasta og pizza, har Italia påvirket alt fra kunst og arkitektur til gastronomi og mote. Mange av oss har et forhold til Italia, enten gjennom reiser, matopplevelser, eller ved å la oss inspirere av landets rike historie og lidenskapelige kultur.

med caroline tromp mandag den 5. mai kl. 11.00

Tilbakeslaget. Om den reaksjonære bølgen og ytre høyre på internett.

Carline Tromp er utdannet norrønfilolog og har jobbet som litteraturkritiker og journalist i Klassekampen. For tida jobber hun som frilanser, og skriver om politikk, kultur og litteratur. Hun har gitt ut to bøker:“Kulturkrig. Det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme” (Cappelen Damm 2022) og “Tilbakeslaget. Om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett” (Manifest, 2023).

Et foredrag om den reaksjonære vendingen i kulturen og politikken. Ytre høyres vekst (USA, Sverige, Frankrike, Tyskland mm).
“Alt-right”: Ytre høyres utvikling etter ca 2010, med vekt på bruk av internett og sosiale medier.
Hvordan “influensere” påvirker kulturelle og politiske valg blant unge. Andrew Tate mfl.
Hva nå?

med hege sofie hesselberg mandag den 19. mai kl. 11.00

Den psykologiske kontrakten sent i karrieren

Hege Sofie Hesselberg har en doktorgrad i profesjonsstudier fra OsloMet og en mastergrad i organisasjonspsykologi fra NTNU.
Hun har omfattende erfaring med arbeidsinkludering og har i flere år arbeidet med å støtte mennesker i å komme inn i, eller forbli i, arbeidslivet.
I sitt doktorgradsprosjekt har Hesselberg fokusert på seniorers deltakelse i arbeidslivet, med særlig vekt på hvordan de kan forbli lengst mulig i arbeid.

Foredrdraget vil omhandle følgende punkter:

  1. Den psykologiske kontrakten sent i karrieren
    Introduksjon til den psykologiske kontrakten og dens betydning for seniorarbeidstakere.
  2. Hva kan forårsake brudd på den psykologiske kontrakten sent i karrieren?
  3. Nærmeste leders rolle i å forebygge brudd på den psykologiske kontrakten

med magnus takvam mandag den 2. juni kl. 11.00

Tett på makta

Magnus Takvam er en norsk journalist og politisk kommentator, mest kjent for sitt lange virke i NRK. Han har vært en av Norges mest respekterte politiske analytikere og har dekket norsk politikk i flere tiår. Takvam har hatt en sentral rolle i NRKs politiske redaksjon, der han har levert innsiktsfulle analyser og kommentarer om valg, partier og politiske prosesser. Etter mange år som journalist, pensjonerte han seg fra NRK i 2020.

Tett på makta, blir en beretning om førti år i politisk journalistikk

med arnt stefansen mandag den 16. juni kl. 11.00

Kirkens og pavens rolle i italiensk historie

Arnt Stefansen har blant annet vært korrespondent i Berlin (1991–1995), og i Brussel (1998–2002). I perioden 2002-2005 fungerte han som reisende Europa-reporter med kontorer i Berlin og Madrid. Arnt Stefansen har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO) (1987) og har gitt ut et titalls bøker om samfunn og politikk.

Paven og den katolske kirken har hatt en dyptgripende innflytelse på italiensk historie, fra middelalderen og frem til i dag. Som både åndelig og politisk maktfaktor har kirken formet Italias kulturelle, sosiale og politiske utvikling, og Vatikanet forblir et symbol på landets religiøse og historiske arv.